Historie

Ved århundreskiftet opplevde den norske koloni i København en betydelig forøkelse ved tilreising av de mange norske kvinner og menn, som drog til den danske hovedstad for å søke arbeid. Både blant dem og blant akterutseilte norske sjøfolk var det mange som kunne trenge økonomisk hjelp og støtte.

BAKGRUNN

Det samme var tilfellet i den svenske koloni, og dette var bakgrunnen for at den svensk-norske minister baron Beck-Friis i 1901, i unionstidens 11. time, innkalte til et stort møte av norske og svenske københavnere, som stiftet "Foreningen av Nordmænd og Svensker i Kjøbenhavn" for å fremme samholdet mellom broderfolkene og for særlig å støtte nødlidende landsmenn i København.

Unionsoppløsningen medførte at samarbeidet opphørte i 1905, men de erfaringer som var innhøstet gjorde at 15 av de mer fremstående nordmenn innenfor den norske koloni, på initiativ av den norske generalkonsul, etatsråd Carl Nordstrand, den 31. oktober 1905 stiftet "Norsk Understøttelsesforening i Kjøbenhavn". Det første beskjedne bidrag til foreningen ble ytet samme dag ved at hver ga en sølvtokrone. Styrets første formann ble bankbestyrer Carsten Kielland.

Samholdet begynte allerede med foreningens stiftere, som møttes en gang om måneden i vinterhalvåret til torskeaften. Disse herreaftener fikk imidlertid større og større tilslutning, og i 1917 stiftet man en forening som senere ble døpt Den Norske Klub, med konsul Johannes Koren som klubbens første formann. Den Norske Klub har gjennom alle år vært den sjenerøse giver overfor Norsk Understøttelsesforening i Kjøbenhavn.

Store bidrag og legater er gjennom årene skjenket av klubbens medlemmer, og siden 1917 har klubben via sin årlige juleauksjon ytet en kjærkommen julehjelp til våre mindre bemidlede landsmenn, formidlet av Understøttelsesforeningen.

De første årene etter Understøttelsesforeningens stiftelse var forholdsvis stille, men snart ble kravene om understøttelse og hjelp så store at foreningen måtte åpne eget kontor, hvor styrets medlemmer etter tur gjorde tjeneste. Denne ordningen gikk ikke i lengden, og det ble etablert et samarbeid med det norske konsulat, slik at legasjonssekretær J. Vogelius også ble Understøttelsesforeningens sekretær i et intimt samarbeid med styret.

Denne ordningen virket inntil det tyske overfallet i 1940, da styret fordelte arbeidet mellom seg. Norsk Understøttelsesforening i Kjøbenhavn var gjennom mange år også den representative forening hvis styre ved mange anledninger representerte den norske koloni.

Gjennom de vekslende tider med to verdenskriger har foreningens arbeid vært meget varierende og krevende. Særlig oppsto det problemer ved den tyske okkupasjonen i 1940. Flere hundre nordmenn som oppholdt seg her i landet måtte underholdes i måneder og senere utstyres med midler til hjemreisen.

Foreningen mottok et større beløp fra Nationalhjelpen i Oslo, som ble fordelt eller ytet som lån. Senere ble "Norsk Understøttelsesforenings Hjelpekasse" opprettet med det formål å sende matvarer til det krigsherjede Norge, og ved frigjøringen i 1945 ble mange som var strandet i Danmark ytet hjelp til hjemreise m.m. i samarbeid med Dansk Røde Kors.

I flere år fikk Den Norske Sjømannsmisjon benytte festsalen i Norges Hus som interimskirke, og de norske studentene fikk under krigen anvende salen som lesesal. I 1955 tok sjømannsprest Einar Guldvog initiativ til at det i anledning av Kong Haakon VIIs 50 års kongejubileum skulle reises en egen kirke i København. Det ble iverksatt en landsinnsamling under mottoet "Folkekirkens Kongegave" med den daværende formann i Norsk Understøttelsesforening, sivilingeniør L.D. Myhrwold, som leder for den danske innsamlingskomité. Kirkebygget ble oppført på en tomt avstått fra Norges Hus' tomt, og i 1958 ble Kong Haakons Kirke innviet.

Norsk Understøttelsesforening er representert med et medlem av styret i støtteforeningen "Kong Haakons Kirkes Venner", stiftet i 1960 med det formål å skape forståelse og goodwill for Kong Haakons Kirke, fremskaffe økonomisk støtte for dens drift og vedlikehold samt å opparbeide et fond til ivaretakelse av disse formål.

Etter forslag fra formannen, direktør Håkon Tuff, utvidet understøttelsesforeningen i 1957 sitt sosiale virke med opprettelse av en sosial hjelpetjeneste under ledelse av fru Astrid Brabrand. En sykepleier ble knyttet til denne verdifulle hjelpetjenesten. Understøttelsesforeningens egen sykepleierordning ble oppsagt av Københavns Kommune i 1989. Som et nytt og populært tiltak ble den årlige kontaktskapende sommertur for de eldre satt i gang, i dag under fru NUs sosialutvalgs ledelse.

Da mulighetene for å inndra flere boliger i Norges Hus til friboliger var uttømt, arbeidet daværende styre, på formann direktør Helge Kochs foranledning, med tanken om å anskaffe et "anneks", og i 1965 ble eiendommen Vendsysselvej 39, København F med 12 leiligheter kjøpt av den selveiende institusjon Norges Hus. Da behovet senere ble mindre, ble eiendommen solgt i 1985. Gjennom årene var det store problemer med å skaffe sykehjemsplasser, derfor ble det i 1970 inngått en avtale med Dansk Røde Kors og Københavns Kommune, som mot et engangsbidrag på kr. 125 000,- reserverte 11 plasser på Dronning Ingrids Hjem i Valby. Denne norske avdelingen fikk navnet "Kronprinsesse Sonjas Stiftelse". Avtalen løste mange praktiske problemer for understøttelsesforeningen og skapte trygge forhold for beboerne.

På daværende formann fru Dorothea Eriksens initiativ, og på grunnlag av tildelinger fra Petra Slettens Fond, ble det i 1976 startet en "Aktivklubb" hvor eldre nordmenn møttes regelmessig til sosialt samvær.
Den norske kolonien i København omfatter i dag vel 5 000 norske og norskfødte personer. Når det uten offentlig hjelp har vært mulig å bygge opp en institusjon som Norsk Understøttelsesforening i Kjøbenhavn, tyder dette på et sterkt samhold og en enestående offervilje blant herboende nordmenn.

FORENINGENS FORMENN GJENNOM 100 ÅR
Bankbestyrer Carsten Kielland 1905-1910
Generalkonsul C.M. Pay 1911-1912
Grosserer WB. Herseth 1913-1918
Grosserer Alf Watne 1919-1924
Grosserer Herman Aug. Suhrke 1925-1935
Direktør Aage Kvenild 1936-1942
Sivilingeniør L.D. Myhrwold 1943-1955
Direktør Håkon Tuff 1956-1962
Direktør Alf lanke 1963-1964
Direktør Helge Koch 1965-1970
Direktør Olav Irgens 1971-1972
Sivilingeniør Olav Skard 1973-1974
Sykepleier Dorothea Eriksen 1975-1980
Cand.merc. Odd H. Bie 1981-2003
Siviløkonom Ivar Kvernrød 2004-