Innenfor den norske kolonien hadde man i mange år sett frem til å få et eget hus som samlingssted i København. På initiativ av grosserer Herman Aug. Suhrke, Norsk Understøttelsesforenings daværende formann, ble det i 1926 dannet en felles komité mellom den kulturelle og selskapelige foreningen Den Norske Forening av 1863 og Norsk Understøttelsesforening i Kjøbenhavn, med det formål å innsamle midler til reisning av et "Norges Hus".
Norsk Understøttelsesforening hadde allerede i 1923 dannet sin egen byggekomité, og hadde også sitt eget byggefond. En ny felleskomité ble deretter dannet i 1927, der det ble gjort til felles sak å bygge Norges Hus. Huset skulle være et viktig symbol på den norske tilstedeværelsen i Danmark. Formannen for denne komiteen var generalkonsul Hjalmar Hartmann. Allerede i 1925 hadde Hartmann gjort de norske foreningene oppmerksom på en vakker byggetomt tilhørende den danske stat, på Amagersiden ved Christianhavns Vold.
Etter en del forhandlinger skjenket Finansministeriet i 1927 sjenerøst den tomten som nordmennene hadde ønsket seg vederlagsfritt. Overdragelsen ble formalisert etter en nærmere avtale året etter mellom det danske krigsministerium og de to foreningene, med formennene Runden og Suhrke som underskrivere.
I årsberetningen for Felleskomitéen for opprettelse av Norges Hus kan en for året 1931 lese følgende: ”I begyndelsen av juni måned mottok komitéen den nedslående meddelelse, at den norske regjering definitivt hadde avslått dens andragende av desember 1930 om en stattsstøtte på 100.000,kroner til Norges Hus”. Som følge av den manglende støtte fra Norge, ble komitéen kalt inn til et møte den 11. juli, der generalkonsul Hartmann ga den gledelige meddelelse at han personlig ville bidra med 40.000 kroner til Norges Hus. Med en slik storstilt gave mente man å ha store nok midler til at reisingen av Norges Hus kunne påbegynnes.
Byggeplanene ble nå utarbeidet av den valgte arkitekt, Vilhelm Odland. Ved utgangen av 1931 stod det til rådighet til byggingen av Norges Hus i underkant av 300.000 kroner. Dette inkluderte midler fra Den Norske Forenings byggefond, NUs byggefond, bidrag fra København kommune, Felleskomitéens midler, og ikke minst det private bidraget fra generalkonsul Hjalmar Hartmann på 40.000 kroner.
Grunnsteinen til Norges Hus ble nedlagt den 27. juni 1932 og i april 1933 sto "Norges Hus - Alderdomshjem og Sjømannslokaler" ferdig. Huset omfattet 32 leiligheter, hvorav mesteparten var beregnet til boliger for eldre, samt en festsal utsmykket med mange malerier skjenket av koloniens medlemmer. Huset kunne nå tas i bruk som det opprinnelig var tenkt. Det skulle også gi plass til leseværelse, skrivestue og bibliotek for norske sjøfolk på Københavnopphold og for medlemmene i den norske kolonien, særlig de yngre som bodde på hybel eller på pikeværelser.
I årene etter var Norges Hus det selvfølgelige sentrum for det norske København og for de mer tilfeldige københavnfarere, ikke minst for opptredende kunstnere som gjerne og ofte var gjester. Foreningslivet fikk ny utfoldelse i det nye hus. Ved siden av tilreisende foredragsholdere og opptredende kom mange av foreningens egne medlemmer til å sette sitt preg på foreningslivet med sang og opplesning, foredrag og spill. Foreningens husdiktere Einar Knutssønn og Fridtjov Runden var flittige bidragsytere. Fremragende danske gjester, som Karen Blixen kastet også glans over møtene.
Eiendommen Norges Hus overgikk i 1960 til en selveiende institusjon med eget styre, hvor et medlem av styret i Norsk Understøttelsesforening er "født" formann. Styret består i øvrig av formannen for Den Norske Forening og formannen for Norsk Understøttelsesforening.
Etter mange års ønske lyktes det i 2001 Norges Hus å kjøpe tomten fra statens eiendomsselskap Freja. Norsk Understøttelsesforening og Hans Ødegaards Fond støttet kjøpet med hver kr. 100 000,- for å sikre festsalen som møtelokale for foreningsaktivitetene.
Heretter er en gjennomgripende og ennå pågående renovering iverksatt, hvor bl.a. flere små utidssvarende 1 roms leiligheter blir slått sammen og modernisert for å oppfylle dagens krav.
